lørdag 20. november 2010

Django i 100 m/Hot Club de Norvege

FOR EN DJANGO-KVELD...

Fredrikstad og det flotte kulturhuset "St. Croix-huset" var nestsiste sted for turnéprosjektet til Hot Club de Norvege (Rikskonsertene) i høst. Hver kveld fra 4. november har de reist rundt og spilt for folk som vil høre Django Reinhardt-musikk med noen av verdens ledende musikere. Vi snakker om gitarister og fiolinister - flere med signøyer- eller rom-bakgrunn (i Norge skiller vi mellom de lett nedsettende "sigøynere" og "tatere" - de siste kom til Norge langt tidligere og har (i tillegg til norsk) et eget blandingsspråk omtrent som patois eller kreolsk i Karibia).

Hvem trekker fram denne rike musikk-, vise- og fortellertradisjonen i norsk kulturliv - i norsk kultur i det hele tatt? Sist (ikke-romani?) Alf Prøysen med sine "gamle viser", Elias Akselsen m.fl. synger fortsatt, men flere norske danseband (Ole Ivars bl.a.) kunne kanskje stått tydeligere fram? Og hvorfor ikke sette mer fokus på Åge Alexandersen og Terje Tyslands rom-bakgrunn (eller tar jeg feil?). Ja selv Nord-Norges mest kjente viseartist står i "tater"registeret, har hun betrodd meg (Tove Caroline Knutsen). I Sverige har vi Carl Jularbo og Cornelis Vreeswijk (uttales egt. "vresveik") m.fl. Sistnevnte ble aldri svensk statsborger (ikke godkjent språktest etter alle platene sine? - men pengene hans skulle de ha, til han lå i graven, se filmen "Cornelis" som går på kino i disse dager - og studer folkehemmets aldri hvilende byråkrater behandle sine syngende outsidere, sterkt!).

Det er den aldri hvilende Oslo-gutten Jon Larsen som leder an, inspirer og organiserer - og hans Hot Club de Norvege greier fortsatt å følge med i svingene - men denne kvelden måtte de til tider bare sitte og se på når de to gjestene - Adrien Moignard (bare 25 år og ikke av rom-folket?) og Florin Niculescue (43) dro til med improvisasjoner man sjelden hører i Norge. Kjennere av klassisk musikk hørte også Bach-innslag i felespillet til sistnevnte (og Django selv var ikke fremmed for slikt).

Synd at Fredrikstad-folk ikke greier sitte stille i et par timer. De løp - noen, ikke alle - som vaklende høns - både foran scenen og i trappene formedelst for stort alkohol-inntak - mer eller mindre under hele konserten. Men dette er visst et nytt norsk fenomen - og ikke noe spesielt for den vakre Østfold-byen: Det skal drikkes og tures og snakkes og vandres under alle typer konserter. Man insisterer simpelthen på ekstra-rus og ustø gange, akkurat som om verdens beste signøyer-jazz ikke er nok!

Musikerne tok det imidlertid med strålende humør... (det var verre med undertegnede og sidedamen...)

For en gammel amatørgitarist: Det franske gitarspillet her får både Knopfler og Clapton nesten til å fremstå som 3-grepsgitarister (bål-grep, som Jonas Fjeld sier). Clapton ble en gang spurt om verdens beste gitarist. Han svarte en norsk visesanger - Øystein Sunde selvsagt. Så mye for de store stjernenes viten om de virkelig store gitaristene i verden: Jimmy og Stochelo Rosenberg og den unge Adrien Moignard m.fl. - det er mange av dem nede på kontinentet. Her snakker vi om en egen klasse - der vi dødelige liksom blir stående med knekte nakker... (og klippet under var ikke det råeste denne kvelden).

De andre må øve hver time, hver dag resten av livet for i det hele tatt å kunne forsøke muligens å kunne (mange hypotetiske konjunktiver altså) - nærme seg det de presterer på scenen. Bare den som selv har sittet noen timer med gitaren aner dulgt hva som kreves her... - ja sover de med gitaren i senga? Selvsagt gjør de det.

Ja også felespillet - ikke verst? Selv vår egen lett opprskrytte Trønder-Arve blir liten her aner det meg...

www.knutmichelsen.no


Se videoklipp under - beklager kvaliteten (det lille reservekameraet denne gangen - var det lov å filme?).